blah.....

Hvorfor er det sånn at i filmer finner de alltid (nesten iaf) den de er forelsket i?? Det virker så enkelt.. Eller, kanskje ikke enkelt, men noen finner som regel noen til slutt.. Det skal vel kanskje sies at de ikke er så veldig tilbakeholden, eller sjenert, at det er film, eller what ever... :p Men anyways liksom.. Sier ja, flinke til å spørre, ikke i nærheten av å være sjenert, og ja.. alt sånt som jeg ikke får til å gjøre eller si.. I know, er så utrolig sjenert.. Så sjenert til tider at jeg er skikkelig irritert på meg selv!!! Hvorfor kan jeg ikke bare spørre rett ut? Hvorfor kan jeg ikke bare si ja når det faktisk er det jeg har lyst til? Hvorfor holde følelsene mine skjult når det har vært slik? Hvorfor kan ikke bare jeg spørre om en date? Eller...???? Listen kunne ha blitt lengre.. Jeg har jo kommet langt ellers :p Hilser på nye bekjente, prater osv.. Men når det kommer til slikt, så er jeg en skikkelig dust!!! Har ikke lyst til å ende opp som den gamle dama med alle dyrene :p Men jeg har ikke lyst til å stresse heller.. Baaahhhhh... Vurderer å bare drite i det.. Jeg gidder ikke.. Så får den som evnt er interessert bare komme å fortelle det til meg. Jeg har ikke noe sjette sans som forteller meg hvem som liker meg og ikke har jeg forstand til å skjønne evnt tegn.. MEN den som kommer og forteller meg noe må forstå at jeg faktisk er ganske sjenert, og litt usikker, og vil ikke gå for fort frem... Har brent meg på det før.. Så tolmodighet er en fin ting i mitt nærvær :p Sorry, men sånn er jeg bare..
Men jeg skal tilbake til de fine kassene mine, må vel flytte ut om noen få dager så... Stikker plutselig innom igjen.. ; ) 

                ♥